Rollebytte i tankenes verden

Det er mange måter å takle bekymringer på. Man kan late som de ikke er der, rett og slett prøve å fortrenge dem. Det kan funke en stund, men som regel ikke i lengden. Det er slitsomt å late som. Man blir trett i kropp og hjerte av sånt.

En annen måte å takle bekymringer på er å se for seg diverse scenarier. Man kan pønske ut kriseløsninger som man på kort tid kan sette i verk hvis det viser seg at man skulle trenge det.

Bekymringer kan også skrives ned eller snakkes om. Det kan faktisk hjelpe. Natten, som jo er en typisk bekymringstid, kan gi veldig mye mer søvn og hvile om man legger fra seg bekymringene på et papir ved siden av sengen enn om man har dem i hodet.

Bekymringer er slitsomme. De gnager hull i motet og håpet, og stjeler gleden. Derfor er det jo en god ting at Jesus sier at vi ikke skal være bekymret. Det er bare det at påbudet om ikke å bekymre seg kan virke litt urealistisk. Når livet har tustet seg til, når sykdom og vanskelige hendelser slår ned som lyn fra klar himmel, eller noen vi er glad har det vanskelig kan det nesten virke som en hån at Jesus sier at den som bekymrer seg har liten tro. For en harsk melding å komme med! Er ikke bekymring ofte uttrykk for omsorg og kjærlighet, og noe man ikke kan unngå om man er et levende menneske med normalt følelsesliv?

Jesus var et menneske. Han må ha visst hva bekymring er. Han må ha kjent bekymringens stikk i hjertet. Samtidig var han Gud. Og fordi han var Gud, visste han samtidig at det eneste som kan løfte bekymringene fra slitne menneskeskuldre er å lesse alle bekymringer på en som kan bære dem for oss. Derfor sier han med stor overbevisning at vi kan gi alle våre bekymringer til ham. Han har omsorg for oss. Han vet hva vi trenger. Han kan bære våre små bekymringer, og de virkelig store.

Det er mange måter å takle bekymringer på. Men den eneste måten som virkelig hjelper er å gi dem til Gud. Kanskje er det nettopp det tro handler om. Å la bekymring få bytte plass med tillit. Tillit til at Noen bærer, uansett hva vi har å bekymre oss for.

~ Barn og unge i Normisjon ~

Singspiration er medlem i Acta. Det er en organisasjon i Normisjon som jobber med barn og unge. Acta har en visjon og fem hensikter, den/de vil vi gjøre dere kjent med.
Vi legger også ut en liten tekst om hver hensikt.

Visjon:
Vi vil se grensesprengende fellesskap hvor barn og unge møter, følger og ærer Jesus Kristus

ACTAs fem hensikter:
Fellesskap ~ tilhørighet med hverandre.
- ACTA skal bygge felleskap for barn og unge nasjonalt og internasjonalt.
Livet i den store historien kan ikke leves alene. Når vi bestemmer oss for å bli kristne/disipler, blir vi en del av en større familie. Gud har sagt at det ordet som beskriver ham best er far. Han er en perfekt far som vi kan stole på og regne med, og han vil hjelpe oss hver dag til å leve i den store historien. Det gjør oss kristne til brødre og søstre, vi er knyttet sammen i en stor familie som strekker seg over hele verden. Ikke alle har en positiv opplevelse av familie, men Guds familie er et sted hvor vi kan være trygge, åpne, ærlige og ekte. Her slipper vi å late som og spille skuespill. Paulus snakker også om fordelen med å være knyttet sammen til mennesker som er flinke på forskjellige ting. Vi trenger ikke å fikse alt selv, men når alle bruker sine styrker vil vi utfylle hverandre og klare det meste.

Tilbedelse.
- ACTA skal hjelpe barn og unge å leve livet til Gud ære.
Å være disippel er å ha Jesus som den viktigste personen i livet. Bibelen forteller at Jesus ønsker å ha et personlig forhold til hvert menneske. Ikke et overfladisk avstandsforhold, men et forhold som berører hjerter. Guds kjærlighet er fullkommen og har ingen betingelser. Han redningsaksjon ved å sende Jesus, viser oss dette. Vi er elsket for de vi er, ikke for det vi gjør, og ingen kan forandre på det. Guds hjerte banker for oss og Han kaller oss til å elske Ham tilbake. Vi elsker fordi Han elsket oss først (1 Joh 4:19). Alle mennesker er gitt evnen til å elske, men måten vi uttrykker vår kjærlighet på er forskjellig. Gud ønsker at alt ved våre liv skal være et uttrykk for at vi elsker Ham. Gjennom dette blir hjerteforholdet gjensidig.

Tjeneste ~ å gjøre så folk kan høre.
- ACTA skal utruste barn og unge til tjeneste i det kristne fellesskapet i samfunnet.

Å leve i Guds historie handler om å sette andre foran seg selv. Det viktigste i livet blir ikke at jeg får fylt mine behov, men at jeg gir fra meg retten på en del privilegier og rettigheter jeg har for at andre skal få mulighet til å oppleve Guds kjærlighet gjennom meg. Handlinger taler mye sterkere enn ord, og Jesus har vist oss at ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. I tilegg foreller Bibelen at Gud gir alle som tror åndelige ferdigheter som de er ment til å bruke for å bygge opp menigheten. Dette heter nådegaver og er veldig spennende.

Vekst ~ å ikke bli stående stille.
-ACTA skal hjelpe barn og unge å modnes som kristne.

Disippellivet må læres og utvikles. Det krever tid, fokus og overgivelse. På samme måte som du ikke blir flink i fotball uten trening, vil du ikke komme langt som disippel uten øvelse. Jesus vist dette når han brukte 3 år sammen med 12 personer for å vise dem hva disippelliv er. Det handler om å hele tiden ta nye skritt i tro på Gud, slik at vi kan erfare mer av hvem Han er og Hva han kan gjøre. Dette gjør troen vår sterkere og gjør at vi våger å gå lenger! Da vokser vi!

Evangelisering ~ å gå ut.
- ACTA skal utruste barn og unge til å gjøre Jesus kjent i nærmiljøet og ut i hele verden.
Guds historie er en frelseshistorie og disippellivet handler om å leve i oppdraget Jesus har gitt oss. ”Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler”. Ingenting er viktigere enn dette. Vårt hjem er ikke her og nå, men Himmelen. Målet med livet er ikke lenger å ha det bra så lenge jeg lever, men å bruke tiden jeg har på andre slik at de kan komme til tro.

Humoristen Jesus

At Bibelen inneholder mye som er desperat morsomt, skulle jo bare mangle. En så gigantisk bok uten humor, ville vært en tragedie. Men at Jesus var en skikkelig humorist, har du kanskje ikke tenkt på.

At Jesus var en glimrende historieforteller, er ikke noe nytt. At Bibelen inneholder mye som er desperat morsomt, skulle jo bare mangle. En så gigantisk bok uten humor, ville vært en tragedie. At Jesus var en glad mann, kommer forhåpentligvis heller ikke som noen bombe. Men at Jesus var en skikkelig humorist, har du kanskje ikke tenkt på.

Mange av historiene Jesus fortalte, fikk garantert folk til å hyle av latter. Dommeren, som ikke fryktet Gud, men som var redd for å få juling av ei enke, er en morsom figur (1). Han som banker på hos naboen sin midt på natta for å låne brød, er jo også en artig kar (2). Da Jesus snakka om ikke å legge merke til en bjelke i eget øye, men ønske å hjelpe sin venn med ei flis i øyet, kan du regne med at latteren sto i taket (3). Jesus sto antagelig ikke urørlig og med hodet ned i ei bok da han fortalte historien heller, vil jeg tro.

Beskrivelsen av blinde ledere som siler bort myggen og sluker kameler (4), kan jo ikke framføres med gravalvor. Folk kan vel ikke ha venta til de kom hjem med å le, etter å ha hørt ham snakke om den blinde som leder en annen blind, og begge faller i grøfta (5).

Sammeligningen mellom en rik som skal inn i Guds rike og en kamel som skal gjennom et nåløye, er jo en klassiker (6).

Jesus spurte de religiøse lederne hva de ville gjøre hvis kua deres datt nedi en brønn (7). Tragikomisk, spør du meg. Det samme med historien om han som nettopp har fått en gave på ti millioner. Han går rett ut og tar strupetak på kameraten og presser ham for 50 kroner (8).

Dama som lagde fest for naboene fordi hun hadde funnet igjen en femmer hun hadde mista, er jo gøyal (9). Historien om den hjemmeværende sønnen som er sur og ikke vil være med på dansefesten, har mye morsomt ved seg. (10)

Det er jo gøyalt når Jesus ordner det sånn at Peter får en fisk med en mynt i munnen akkurat når han er i pengeknipe (11). Jesus må jo ha trukket på smilebåndet da det begynte å drysse ned i hodet på ham, fordi noen dreiv og lagde hull i taket. Plutselig kommer det en mann på ei båre ned gjennom hullet og lander rett foran Jesus (12).

Det må jo ha vært med et glimt i øyet at Jesus kalte to hissigpropper i disippelgjengen for tordensønnene (13). Jeg vet ikke hva slags ansiktsuttrykk han hadde da han kalte kong Herodes for ei revetispe (14). Jeg tror ikke vi strekker det for langt hvis vi sier at det var humor i rådet om å hugge av seg hånda og foten, og rive ut øyet når du blir frista (15). Den kristne menigheten ville i alle fall vært et underlig syn, hvis vi skulle tatt rådet bokstavelig.

Jesus spurte folk om de pleide å gi barna en orm når de spurte om fisk og en skorpion når de ba om et egg (16). Han snakka om å fiske mennesker (17). Han slo fast at det var uvanlig å sette et lys under ei seng eller under ei bøtte (18). Han sammenligna religiøse folk med unger som satt og ropte til hverandre: ”Dere liker det ikke når vi leker bryllup og dere liker heller ikke at vi leker begravelse.” (19)

Det hadde vært moro å se ansiktsuttrykket til Jesus da han gikk på vannet. Han må jo ha kosa seg, spesielt med tanke på de høye bølgene.



(1) Lukas 18,1ff.
(2) Matteus 11,5-8
(3) Matteus 7,3-5
(4) Matteus 23,24
(5) Matteus 15,14
(6) Matteus 19,24
(7) Lukas 14,5
(8) Matteus 18,23-28
(9) Lukas 15,8-9
(10) Lukas 15,25-32
(11) Matteus 17,27
(12) Lukas 5,18-19
(13) Markus 3,17
(14) Lukas 13,32 (hunnkjønn, på gresk)
(15) Matteus 18,8-9
(16) Lukas 11,11-12
(17) Matteus 4,19
(18) Lukas 8,16
(19) Lukas 7,32-33 (Nytt Liv)